Foto: Per Arne Hovland / Østfoldmuseene
Skolefaner er for mange noe man først legger merke til på 17. mai. De bæres frem med stolthet, gjerne av elever og korps, og blir et samlingspunkt for både historie og fellesskap. Men resten av året er det få som ser dem.
Rundt om i norske kommuner finnes det faner fulle av historie, symbolikk utført i ulike kunsthåndverksteknikker, ofte gjemt bort i skap, på lager eller i offentlige bygg. Det gjør at en viktig del av kulturarven vår i praksis blir utilgjengelig for de fleste.
Kulturarv som sjelden blir sett
Det er nettopp dette som gjør digital formidling så relevant. Når skolefaner dokumenteres og gjøres tilgjengelige digitalt, handler det ikke bare om bevaring, men om å gi dem en plass i hverdagen igjen.
I dag er det mange kommuner som ønsker å ta vare på kulturarven sin, men som mangler gode måter å vise den frem på. Fanene blir liggende utilgjengelige, og først når de blir skjøre eller erstattes, blir de gjerne flyttet til museum.
Gi samlingen en tydeligere plass
Gjennom Kunstrom har kommuner allerede et godt utgangspunkt for å løfte frem det de har. Ved å bruke løsningen aktivt til å digitalisere og formidle skolefaner, kan man komme tett på detaljene i håndverket: broderier, farger og symboler som ellers er vanskelige å se.
Samtidig gir Kunstrom mulighet til å samle fanene i temasamlinger, der historiene bak får plass, og der kommunen selv kan sette dem i en større sammenheng.
Når fanene blir en del av en større fortelling
I Halden kommune har skolefanene fått nytt liv gjennom digital formidling. Ved å samle dem i en egen temasamling har kommunen ikke bare fått bedre oversikt, men også skapt en helhetlig måte å formidle historien bak fanene på i samarbeid med Østfoldmuseene.
Her presenteres hver skolefane med tilhørende informasjon og historikk, noe som gjør det mulig å utforske både detaljene i håndverket og betydningen de har hatt lokalt. Fanene blir dermed ikke lenger enkeltstående objekter, men en del av en større fortelling om identitet og tilhørighet.
Samtidig gjør den digitale tilgjengeligheten det enklere for innbyggere å oppdage samlingen, enten hjemmefra eller i møte med de fysiske verkene.
Foto: Nikolai Saxer Ebeltoft
Det skjer noe når flere får tilgang
Når samlinger blir tilgjengelige digitalt, handler det ikke bare om å vise frem hva man har. Det endrer også hvordan folk bruker og forholder seg til kulturarven.
Plutselig blir det mulig å utforske detaljer i en skolefane hjemme fra egen stue. Kanskje oppdager man noe man ikke visste fantes, og får lyst til å oppsøke det fysisk senere. Ser man at fanen henger på for eksempel rådhuset, er terskelen lavere for å gå innom neste gang man er i nærheten.
Slik skapes en naturlig kobling mellom det digitale og det fysiske.
Fra informasjon til opplevelse
Samtidig åpner det for nye måter å formidle på. Med en enkel QR-kode ved et kunstverk eller en fane, kan publikum få tilgang til historien bak – hvem som har laget det, hva det forestiller og hvilke teknikker og materialer som er brukt.
Kanskje har man gått forbi en skulptur i årevis uten å vite hvordan den er laget. Plutselig kan man lese seg opp og se detaljer man ellers ville gått glipp av.
For kommunen betyr dette også noe mer. Arbeidet som legges ned i å forvalte og dokumentere samlinger blir synlig. Det skaper engasjement, og i noen tilfeller også dialog ved at innbyggere tar kontakt, stiller spørsmål og bidrar med ny innsikt.
Mer enn skolefaner
Samtidig handler dette om mer enn skolefaner. For mange kommuner er behovet større: å få oversikt, struktur og kontroll over egne samlinger, og å kunne dele dem med innbyggerne på en god måte. Enten det gjelder kunstverk, skulpturer eller gaver fra lokalsamfunnet, ligger det et potensial i å gjøre dette mer tilgjengelig.
Når kulturarven blir en del av hverdagen
Når kulturarv blir synlig, skjer det også noe med hvordan vi forholder oss til den. Den blir ikke bare noe som tas frem ved spesielle anledninger, men noe som kan oppleves, utforskes og deles hele året.
Og kanskje er det nettopp der verdien ligger: i å gjøre det som allerede finnes, tilgjengelig for flere.
Vil du gjøre kulturarven mer tilgjengelig i din kommune?